søndag 6. desember 2009

Kildesøk og kildekritikk

Dagen i dag skal handle om kildesøk og kildekritikk:



1. Dere skal finne stoff om filmepoken/filmsjangeren dere har fått utdelt.
2. Finn artikler skrevet om epoken/sjangeren (på norsk og engelsk)
3. Finn din egen måte å ta vare på lenkene på. (Dere kan f.eks bruke etherpad.com til å samle lenkene dere finner på gruppa og/eller lagre som bokmerke i nettleser.)
5. Finn ut mer om sentrale filmer og sentrale filmskapere. Husk å lete etter argumenter for hvorfor dere velger nettopp denne filmskaperen, og nettopp denne filmen.
6. Finn bilder av filmplakat/filmskaper/fra filmen.
7. Søk etter filmer/filmskapere på Youtube.

8. Søk etter filmen Citizen Kane. Finn ut det som er mulig å finne ut: Hvem , når, hva, hvor osv. Hvorfor blir denne filmen stadig valgt som beste film fra de siste 100 årene? Av alle filmer som er laget, liksom...

9. Gå til Twittersearch: #kovsheldagmik2. Svar på spørsmål fra elevene ved Kongsberg/ 3MiK (Husk at til deres første heldagsprøve, kommer de til å hjelper dere)-(registrer dere på Twitter).

10. Gå til TONE. Gå gjennom oppgavene i *Troverdighet*Objektivitet*Nøyaktighet*Egnethet*

11. Gå gjennom stoffet i gruppa, drøft de ulike kildene dere har funnet med utgangspunkt i TONE.

søndag 29. november 2009

Vurdering av fagbloggene



I dette innlegget legger jeg ut matrisen for vurdering av fagbloggene deres i Medie- og informasjonskunnskap. Dere skal vise forståelse og modning i faget gjennom bevisst bruk av fagbegreper i arbeidet med læreplanmålene.

Med bloggen viser dere dessuten skriveferdigheter og digitale kompetanser i faget.

Her fra læreplanen:
* Å kunne uttrykkje seg skriftleg i medie- og informasjonskunnskap inneber å formidle informasjon og meiningar i ulike kommunikasjonsuttrykk, som tekst, lyd og bilde på ulike nivå. Det tyder å fortelje, beskrive, analysere, reflektere og vurdere.

* Å kunne bruke digitale verktøy i medie- og informasjonskunnskap inneber å finne, ta imot, handtere, integrere og evaluere informasjon som basis for vidare arbeid med ulike uttrykksformer i eigen produksjon. Det tyder òg å behandle juridiske, kulturelle og etiske utfordringar i samband med internettbruk.

Til slutten av første termin (15.januar) er det ventet at dere har følgende innlegg på bloggen:
1) Fotooppgave
2) Arbeid med informasjonskampanjen Echawe
3) Faglig presentasjon av videoproduksjonen
4) Min medieopplevelse
Bloggen teller 1/4 av terminkarakteren.

VURDERINGSMATRISE

Bildet er Corona del nino jesus av Mataparda. Some rights reserved.

tirsdag 10. november 2009

Er det greit å bruke wikipedia som kilde i eksamensbesvarelsen?

I forrige post skrev jeg om kildebruk og -henvisningen. Jeg skrev også at de formene presenterte var hentet fra: Andresen, Øyvind m.fl (2008): Signatur. Norsk påbygging studiekompetanse 3. Det norske samlaget.

Det som kjennetegner eksemplene jeg skriver er at kildene har en bestemt forfatter. I Signatur står det ikke hvordan en skal referere kilder fra wikipedia. Det er interessant å lese refleksjonen deres etter at dere har jobbet med kildebruk - og henvisninger. Mange skriver er at de er litt usikre på kilden de har funnet på wikipedia. Men mener likevel de er gode nok til å kunne brukes, og jeg er i utgangspunktet enige med dere i det.

De fleste er vel enige om at wikipedia er en kjemperessurs som en inngang til et tema, eller når man skal finne et raskt svar på noe man lurer på. Vi er også enige om at i en høyskole- og univeristetsoppgave, er neppe wikipedia god nok som kilde (eller?).

Her er en interessant snutt som jeg har funnet på klassebloggen Protokollen til Ingwii:

I denne omgangen ble jeg enig med elevene om at kilder fra wikipedia skulle refereres slik:

I teksten: (Wikipedia: Filmhistorie)
I litteraturlista: Wikipedia: Filmhistorie. http://no.wikipedia.org/wiki/Filmhistorie. Lasta ned 4.11.2009.

Innflettet moment ( fra nettkilde):
En nettkilde setter man inn i teksten slik:
Den første filmfremvisningen skjedde i en kafé nær Operaen i Paris. Datoen var 28.desember 1895 og kun et få titall hadde løst ut billetter (Ove Solum 1995).

Eksempel på litteraturliste:
Solum, Ove (1995): “Film i hundre år“, Dagbladet. http://www.dagbladet.no/kronikker/951228-kro-1.html. Lasta ned 27.10.2009.

mandag 9. november 2009

Bildesøk og bildebruk

1. Hva er opphavsrettigheter?
2. Hva er et åndsverk?
3. Hva skal til for å få tillatelse til å bruke et fotografi i en bok?
4. Hvilke organisasjoner finnes for forvaltning av opphavsrettigheter?
5. Hva er sitatrett?
6. Hva er creative commons?
7. Finn et bilde som illustrerer tema opphavsrettigheter på en god måte. Søk på http://search.creativecommons.org/.
8. Gjør en kvalitetssikring: Sjekk at det er greit at du bruker bildet. Sett bildet inn i en bloggpost og oppgi hvem som har tatt det slik det blir gjort her: http://www.creativecommons.no/kariaas/
9. Legg inn en creative commons lisens på SP-bildet du publiserte tidligere i år. http://creativecommons.org/choose/?lang=no

Kilder:
http://www.clara.no
http://www.creativecommons.no/.

søndag 8. november 2009

Blogg-øvelser

Teknisk øvelse:

Sjekk at du klarer følgende:

* Sette inn en lenke
* Sette inn et bilde fra nett, og fra datamaskinen din
* Sett inn en video fra youtube
* Skriv en kommentar
* Sette tags på blogginnlegget ditt
* Slette et innlegg
* Slette en kommentar på et av innleggene dine
* Redigere et innlegg og publisere det på nytt

tirsdag 27. oktober 2009

Kildebruk og -henvisning



Her er deloppgaven som dere skal levere på bloggene deres. Kildebruk og kildekritikk er en viktig ferdighet å kunne til eksamen. Dersom ikke kildehenvisningene står som de skal i besvarelsen av en eksamensoppgave, kan du gå ned en og to karaktere selv om innholdet er bra. Grunnen til det er at du har lov til å ta med deg alle bøkene og også nettkilder til en eksamen. Det er også et par andre grunner til at dere jobber med denne oppgaven, nemlig datateknologien og opphavsrettigheter.

Først litt om opphavsrettigheter. Åndsverksloven §1 sier at " Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket" (2007). Når f.eks en forfatter har sittet i timesvis og fordypet seg i fagbøker, skrevet avnitt, delkapitler og kapitler, blir arbeidet hans betraktet som et verk. Kildehenvisning handler altså om ha respekt for andres arbeid. Bruker en kilder og oppgir referansen til den som har laget kilden, viser vi at vi annerkjenner den andres åndsverk. Ikke bare følger du åndsverksloven og respektere forfatteren, men du gjør det også mulig for leseren av teksten å fordype seg videre i de kildene du har brukt. Clara.no er en veldig god kilde som forklarer og gir en lettfattelig oversikt over begreper og problemstillinger knyttet til opphavsrettigheter.

Så til den teknologiske bakgrunnen for hvorfor dere lærer om kildebruk og kildehenvisninger: Internett blir stadig en viktigere ressurs i undervisning og skolearbeid. Bruk av nettkilder er ofte problematisk fordi det er så veldig lett og enkelt å bruke klipp og lim-funksjonen på datamaskinen. Det er fort å glemme at det en klipper ut er blitt forfattet av noen. Det skjer ofte at elever oversetter enkelte ord fra bokmål eller engelsk til nynorsk, eller gjør noen endringer på ordstillingen. Språket blir ofte hakkete og dårlig. Vi kaller det for parafrasering. Ved bruk av kilder skal en altså unngå parafrasering og heller bruke direkte, indirekte sitat eller blokksitat.

Eksempler:

A: Direkte sitat:
En tidlig teknologi som knyttet verdensdelene sammen er telegrafen. Den "spilte en viktig rolle i den utviklingen som har ført til det vi idag kaller globalisering." (Asbjørnsen m.fl. 2007, s. 138). Selv om telegrafen i den store sammenhengen ikke ble brukt så veldig mye, var den et veldig viktig medium.

B: Indirekte sitat (fra bok):
Asbjørnsen m.fl skriver at telegrafen spilte en rolle i den utviklingen som har ført til det vi i dag kaller globalisering. (1007, s.138). Som teknologi var altså telegrafen tidlig ute med å knytte verdensdelene sammen.

C: Blokksitat (fra bok) ligner direkte sitat, men er mye lenger, dette synliggjøres ved at den plasseres for seg og gjerne i kursiv:
En tidlig teknologi som knyttet verdensdelene sammen er telegrafen:
Telegrafen spilte en viktig rolle i den utviklingen som har ført til det vi i dag kaller globalisering. Både økonomi, handel og politikk ble preget av at informasjon kunne forflytte seg raskt.
(Asbjørnsen m.fl. 2007, s. 138)
På en måte kan vi nesten si at Internett-mediet er storebroren til telegrafen.


D: Innflettet moment ( fra nettkilde):
En nettkilde setter man inn i teksten slik:
Den første filmfremvisningen skjedde i en kafé nær Operaen i Paris. Datoen var 28.desember 1895 og kun et få titall hadde løst ut billetter (Ove Solum 1995).

E: Eksempel på litteraturliste:
Asbjørnsen, Dag m.fl: Mediemøte2, Aschehoug 2007.
Solum, Ove (1995): "Film i hundre år", Dagbladet. http://www.dagbladet.no/kronikker/951228-kro-1.html. Lasta ned 27.10.1995.

søndag 13. september 2009

Eg <3 Echowe


Vi er i full gang med en informasjonskampanje for å motivere elevene på skolen til å ta imot besøk fra Sør-Afrika den 23.september, og samle inn penger den 30.oktober til nye byggeprosjekter.

Skriv et innlegg der du forteller om arbeidet ditt så langt. Hvilken gruppe jobber du på, hva har arberidet deres bestått i så langt? Publisér også relevante lenker og bilder.

mandag 31. august 2009

For en start



I år 2009/10, har vi en felles klasseblogg som samler alle elevenes blogger. Det første vi har gjort i klassen i høst, er å komponere et bilde i forbindelse med valget. Oppgaven ble formulert slik:

Komponér et bilder som fremmer Sp sine verdier i valgkampen før valget 2009. Mange artige og gode forslag!